Sammendrag

Formålet med en ytelsesgjennomgang er å verifisere at fartøyet overholder myndighetskravene, samt å identifisere forbedringsområder for å optimalisere ytelsen og øke effektiviteten. En prestasjonsgjennomgang kan ikke bare hjelpe deg med å fastslå hvor konkurransedyktig fartøyet ditt er i dag, men også med å identifisere hva du må gjøre for å forbli konkurransedyktig i fremtiden.

For å kunne gjennomføre en vellykket prestasjonsgjennomgang er det nyttig å identifisere ulike variabler eller egenskaper som er viktige for fartøyets spesifikke oppdrag/operasjoner. For å hjelpe deg i denne prosessen har vi identifisert syv parametere, slik at du får en systematisk tilnærming til gjennomgangsprosessen.

I denne artikkelen vil vi først skissere de ulike kategoriene av hurtiggående fartøy og fremdriftssystemer, og deretter veilede deg gjennom de sju ytelsesparameterne.

Som maritim fagperson vil noe av informasjonen i denne veiledningen være kjent for deg. Vi ønsker imidlertid å bygge videre på grunnlaget ditt og dele ny innsikt for å hjelpe deg med å gjennomgå ditt nåværende fremdriftssystem og identifisere hvordan du kan optimalisere fartøyet ditt.

Derfor ønsker vi å informere og utdanne deg om teknologien som er tilgjengelig i dag, samt nye produkter innen hybride og elektriske løsninger til sjøs. Dette holder oss i BOS Power på tå hev og gjør oss i stand til å tilby det aller beste av skreddersydde fartøyer, optimalisert for effektivitet og lavere utslipp. Det bidrar også til å bygge en kunnskapsbase for realistisk og pragmatisk politikkutforming i fremtiden.

Hvis du er interessert i å dykke dypere ned i dette emnet, foreslår vi at du laster ned det andre innholdstilbudet "Manoeuvring the Propulsion Jungle", som du finner her.

Betydningen av fremdriftssystemer

Fremdriftssystemet er uten tvil en viktig del av ethvert fartøy, ettersom det har stor betydning for den totale ytelsen. Kort sagt er det fremdriftssystemet som omdanner energien som genereres av motoren, til en skyvekraft som beveger fartøyet fremover. Effektiviteten i denne konverteringen er derfor avgjørende, ettersom den avgjør hvor mye energi du trenger for å transportere fartøyet fra A til B.

Hvis du velger et uegnet fremdriftssystem, kan det føre til lavere hastighet, skader, støy og dårlig drifts-/drivstofføkonomi. Derfor er fremdriftssystemet til ethvert fartøy en viktig investering; det kan øke evnen til å konkurrere i markedet, forbedre effektiviteten og redusere driftskostnadene.

Når du skal optimalisere fartøyet ditt, er det viktig å se på hele fremdriftslinjen: motor, aksel, brakett, gir, ror, propell osv. Hvis du for eksempel har en svært effektiv propell, kan du investere i en mindre motor. Å velge og optimalisere fremdriftssystemet/linjen til et fartøy er kanskje et av de mest praktiske målene, men samtidig en av de mest utfordrende beslutningene ved design av moderne fartøyer.

Kategorier av høyhastighetsfartøy

Valget av hybrid eller elektrisk arkitektur avhenger av flere nøkkelfaktorer, der bruksområdet eller driftsprofilen spiller en viktig rolle.

Hvilken type fremdrift som trengs, vil variere avhengig av fartøystype. Derfor er det viktig at vi begynner med å gi en kort beskrivelse av de ulike kategoriene av høyhastighetsfartøy som denne veiledningen primært vil fokusere på.

Som allerede nevnt vil flere av beskrivelsene være velkjente for deg som jobber innen maritim sektor. Det er imidlertid viktig at vi etablerer et felles utgangspunkt. Målet vårt er å bygge videre på dette grunnlaget og dele innsikt i hvilke aspekter som er viktige å se nærmere på når du skal vurdere fartøyet ditt.

Rask Feries

Hurtigferger er fartøy som frakter passasjerer, og det er fra passasjerene inntektene deres genereres. I tillegg til å transportere passasjerer, frakter noen av de største hurtigfergene også biler, busser, lastebiler osv.

Den typiske lengden på en rute kan variere mellom 10 og over 100 nm. Flere av de kortere rutene (under 30 km) er imidlertid en del av en reise med flere stopp. Hurtigferger har gjerne et høyt antall driftstimer per år; ca. 5000 timer per år/12 timer per dag.

I tillegg har disse fartøyene gjerne flere anløp hver eneste dag. Toppfarten for denne typen fartøy ligger på mellom 25-45 kts, og 80 % av driftsprofilen skjer i denne hastigheten, forhåpentligvis med full last.

Hurtigferger finnes over hele verden. Flertallet av disse områdene er ECA-soner (Emission Control Area), og det anbefales derfor å være spesielt oppmerksom på utslipp. Det er ingen tvil om at fokuset på utslipp bare vil øke i årene som kommer. Drivstofføkonomi og utslipp må vies stor oppmerksomhet, og det vil det bli enda mer i årene som kommer.

Arbeidsbåt

Det finnes flere ulike typer arbeidsbåter, alt fra slepebåter og vindmølleparkfartøyer til større flerbruksfartøyer. Disse fartøyene har gjerne et lite mannskap som er ansvarlig for en rekke ulike oppgaver for ulike entreprenører på havnekonstruksjons- og infrastrukturprosjekter eller innen offshore-energibransjen.

Lavt drivstofforbruk er avgjørende for både charter- og offshorebransjen, som ønsker å jobbe med fartøyer med en grønn profil. Andre krav kan være alt fra høy vinsjkapasitet til undervannskonstruksjon. En typisk arbeidsbåt, for eksempel et vindmølleparkfartøy, er vanligvis 20-30 meter lang og har plass til 12-24 passasjerer. For et vindmølleparkfartøy er disse passasjerene teknikere som må fraktes trygt til vindmøllene hver morgen. I tillegg har disse båtene ofte med seg verktøy og drivstoff - omtrent 8-10 tonn nyttelast. Målet er å sikre at teknikerne får så mange timer som mulig på vindmølleparken, og at de ikke blir sjøsyke på vei til feltet. Det fartøyet som kan oppfylle dette, har størst sannsynlighet for å vinne kontrakter.

Videre finnes det to ulike typer arbeidsbåter innen havne- og terminalvirksomhet; de som tilbyr kaiassistanse (sleping, skyving og linehåndtering), og fartøyene som tilbyr generelle tjenester (utlegging av bøyer, transport, forurensningskontroll, havnevedlikehold osv.) Innen mudringsmarkedet finnes det arbeidsbåter med stor allsidighet som tilbyr tjenester til mudringsfartøyer og mudringsutstyr (forsyning, ankerhåndtering, vedlikeholdsstøtte osv.).

Ankerhåndteringsfartøyer/forsyningsfartøyer er arbeidsbåter som utfører ulike operasjoner, fra kraftig slep, transport av forsyninger til offshoreinstallasjoner og redningsoperasjoner. Disse allsidige fartøyene krever både høy fremdriftseffekt for transitter, i tillegg til lavere effekt for dynamisk posisjonering og stasjonshold.

Søk og redning (SAR)

Søk- og redningsfartøyer er en annen type arbeidsbåter. Disse er konstruert for å utføre livreddende operasjoner, kystovervåking og støtte sikkerhet under hendelser til sjøs. De er derfor konstruert for "no failure"-soner der pålitelighet og stabilitet er avgjørende.

SAR-fartøyene har gjerne færre driftstimer enn andre arbeidsbåter, kanskje bare 1000 timer per år. De har ofte skrogformer og -arrangementer som er optimalisert for effektiv og sikker drift.

SAR-fartøyene må kunne seile i høy hastighet (mer enn 30 knop) i det tøffeste været, og de må også ha god manøvreringsevne og ytelse i bølger. I tillegg er disse fartøyene kjent for sin ergonomiske utforming, noe som øker mulighetene for for eksempel mann-over-bord-assistanse.

Flerbruksfartøy

Flerbruksfartøyer er store arbeidsbåter som går i høy hastighet. De deles ofte inn i fire ulike kategorier:

Med lasteutstyr
Uten lasteutstyr
Linjefartøyer i kystfart
Elvefartøyer til sjøs

Flerbruksfartøy brukes til en rekke ulike operasjoner og har derfor komplekse konstruksjoner som er vanskelige å bygge. Disse fartøyene er designet for å være fleksible og kunne frakte tung last i ulike former. Lasten kan rulles eller løftes om bord, noe som krever ulike typer lasteutstyr.

For disse fartøyene er det avgjørende å optimalisere plassen som brukes til nyttelast/last og minimere tiden som tilbringes i havner/havner. Det er også viktig at disse fartøyene kan operere under utfordrende værforhold.

Flerbruksfartøy brukes ofte offshore, der de for eksempel kan ha som oppgave å transportere arbeidere til oljefelt. Disse båtene kan frakte en del dekkslast, for eksempel drivstoff og utstyr. De har derfor stor variasjon i nyttelast. I tillegg til å transportere arbeidere kan disse båtene også brukes til å hjelpe til med flytting av oppjekkbare rigger osv. Fartøy som brukes offshore, må være utstyrt for å kunne håndtere og tilpasse seg røff sjø og tøffe omgivelser.

Yachter

En yacht er et seil- eller motorfartøy som er konstruert for fornøyelses-, cruise- eller kappseilasformål. Det finnes ingen standarddefinisjon, men begrepet yacht brukes ofte om fartøyer som har en lugar med bekvemmeligheter som gjør den egnet for overnatting, og som har estetiske kvaliteter. Noen yachter har profesjonelt mannskap, noen er privateide og noen eies av selskaper.

Yachter måler gjerne mellom 33 fot (10 m) og mer enn 590 fot (180 m) i lengde, i kategorien superyatch/megayatch. Superyachter er luksuriøse fritidsfartøyer som er tilgjengelige for charter, med en stab som tar seg av gjestene på et høyt komfortnivå. På grunn av det politiske og offentlige presset for å redusere klimafotavtrykket er det stadig flere superyachter som tar i bruk hybridteknologi.

Energikilder

Standard fremdriftsmetode er dieselmotorer, som dessverre bidrar til utslipp av klimagasser. Disse motorene har ofte en lav virkningsgrad på bare 50 %, noe som fører til unødvendig bruk av fossilt drivstoff.

Fremdriftssystemer som drives av fossilt drivstoff, kan variere fra en enkel dieselmotor koblet til en propelloraksel til mer komplekse systemer som kombinerer dieselmotorer med elektriske generatorer. Generelt vil fremdriftssystemets oppsett variere avhengig av fartøyets størrelse og driftsprofil.

Offshore-støttefartøy bruker for eksempel ofte dieselelektriske fremdriftssystemer med thrustere, også kalt pods. Disse drives med dieselolje eller naturgass. Svært ofte brukes dieselolje, ettersom det anses som et mer pålitelig drivstoff.

Men med dagens sterke fokus på bærekraft drives markedet for fremdriftsmotorer til sjøs av behovet for raskere, renere og mer drivstoffeffektive motorer. Ikke bare på grunn av miljøfordelene, men også på grunn av kostnadsfordelene forbundet med elektriske eller hybride løsninger.

Hybridbatteriinstallasjoner gjør for eksempel at dieselmotorer kan fungere opptil 20 % mer effektivt, noe som har en positiv effekt på kostnader og utslipp. I tillegg spås det at biodrivstoff snart vil øke kraftig i pris. Verdien av å tenke drivstoffeffektivitet blir derfor mye tydeligere i alle transportsektorer.

Inntil nylig har problemene med elektriske og hybride fremdriftssystemer vært batterienes vekt og begrensede kapasitet. Heldigvis blir disse problemene nå mindre for hvert år som går. Overgangen fra fossilt drivstoff til grønnere energikilder bare akselererer i takt med at det innføres stadig flere miljøreguleringer og forventninger. Dette ser vi for eksempel i Norge, der myndighetene har kunngjort at de krever at alle ferger langs kysten skal være elektrifiserte innen 2030.

Fremdriftskategorier

Til å begynne med brukte fartøyene seil og padleårer for å omdanne energi til bevegelse. Under den industrielle revolusjonen ble det imidlertid utviklet nye systemer som gjorde det mulig for fartøyene å seile raskere uten å være avhengige av vind og arbeidskraft.

Disse systemene er egentlig ikke så forskjellige fra dem som brukes i dag, men de har blitt videreutviklet i mange ulike retninger. De siste årene har det vært et sterkt fokus på å utvikle nye propellere og fremdriftssystemer som ikke bare øker effektiviteten og ytelsen, men som også kan redusere de samlede utslippene.

I dette kapittelet skal vi se nærmere på tre ulike fremdriftssystemer som er vanlige for høyhastighetsfartøy:

Vannjet (WJ)
Propell med fast stigning (FPP)
Propellen med kontrollert stigning (CPP)

Målet er å gi en kort beskrivelse av hvordan disse systemene fungerer, hvilke muligheter og begrensninger de har.

Vannstrålen

Water Jet er et fremdriftssystem som driver fartøyer frem ved hjelp av en reaksjonskraft som genereres ved hjelp av høyhastighetsstråling av vannstrømmen. Med dette systemet genereres fremdriftskraften ved å tilføre fart til vannet ved å akselerere en viss vannstrøm i akterlig retning.

Enkelt sagt er vannstrålen en pumpe som ved å øke vannets hastighet skaper en skyvekraft som får fartøyet til å bevege seg fremover. Vannjet brukes ofte til hurtiggående fartøyer som krever lav dypgang, beskyttet fremdrift, høy manøvrerbarhet, lite støy og vibrasjoner.

Propellen med fast stigning

Fixed Pitch Propellor er det enkleste fremdriftssystemet; det har en standard propell med en fast utforming. Som navnet antyder, er den fast og uforanderlig, noe som betyr at det ikke er mulig å justere løsningen over tid.

Det eneste du kan gjøre for å endre hastigheten på fartøy med denne fremdriften, er å øke turtallet på akselen; når du legger til mer kraft, går akselen raskere, noe som får fremdriften til å skyve mer. Hvis du ønsker å endre fartøyets retning fra forover til akterover, må du endre akselen og propellens rotasjonsretning. Denne propellen fungerer derfor best for fartøyer som brukes til stabil hastighet og lav variasjon i nyttelast. Videre har denne propellen begrensninger når det gjelder manøvrerbarhet.

Det finnes ulike varianter av FPP, med tykkere propellblader som fungerer bedre for fartøy som opererer med lav hastighet og i områder med flytende vrakgods. Tykkelsen på propellbladene og det slitesterke materialet bidrar til å gjøre den mer robust og beskytter den dermed mot skader.

Propellen med kontrollert pitch

Propellpropeller med regulerbar stigning (CPP), også kalt propeller med variabel stigning, har en fast diameter på propellbladene som er tilpasset fartøyet, men en justerbar stigning. Det betyr at propellbladene kan justeres dynamisk under en operasjon ved å dreie angrepsvinkelen.

Dette fremdriftssystemet kan derfor brukes til å drive fartøyet både forover og akterover, uten å måtte endre akslingens rotasjonsretning. Ved å justere angrepsvinkelen kan du også bestemme hvor mye fremdriftskraft som produseres.

Dette gjør det mulig å justere belastningen på drivlinjen når du genererer kraft. Som du vet, er det ofte propellens diameter eller størrelse som avgjør hvor mye kraft som kan absorberes, mens stigningen styrer fremdriften. CPP med sin justerbare stigning gjør det imidlertid mulig å endre fartøyets hastighet uten å øke propellens hastighet. Dette er ideelt for fartøyer som opererer med fast hastighet, men som har behov for ekstra skyvekraft.

CPP med sine justerbare propeller kan dermed bidra til å få mest mulig ut av motoren, fremdriftssystemet og applikasjonen. Dette systemet kan ofte virke mer komplekst ved første øyekast, men det er basert på velprøvd teknologi som har eksistert i over 100 år, og som typisk har blitt brukt i deplasementsfartøy og i nordiske land.

Prestasjonsgjennomgang

Formålet med en ytelsesgjennomgang er å verifisere at skipet oppfyller kravene i regelverket, samt å identifisere forbedringsområder for å optimalisere ytelsen og øke effektiviteten. Omfanget av en ytelsesgjennomgang varierer, men omfatter vanligvis en vurdering av skrog, motor, gir/aksellinje, propell og ror.

En ytelsesgjennomgang av fartøyet ditt kan ikke bare bidra til å finne ut hvor fartøyet er i dag, men også hvor det bør være i fremtiden. Med andre ord kan vi hjelpe deg med å finne gapet mellom fartøyets nåværende ytelse og den optimale.

Alle profesjonelle innen maritim sektor vet at det ikke finnes noe slikt som å designe det perfekte fartøyet. I stedet handler det om å finne den rette balansen mellom de ulike ytelsesparameterne. Det er gjennom dette kompromissspillet at skipsdesignerne klarer å skape et fartøy som er optimalisert for den spesifikke driftsstilen.

Å oppnå et optimalisert fartøy som er skreddersydd for sitt spesifikke oppdrag, handler ikke bare om fart og manøvreringsevne, men også om energiforbruk. Ettersom klimaendringene er et globalt problem som påvirker regelverk og skatter, samtidig som det pålegger oss alle et moralsk og etisk ansvar, er bærekraft en forventning fra både myndigheter og kunder.

For å være konkurransedyktig både nå og i fremtiden må du bevise at fartøyet ditt er effektivt når det gjelder kostnader og tid, og at det er pålitelig og bærekraftig. Å optimalisere ytelsen til fartøyet ditt er derfor en viktig investering, som kan øke din suksess når du konkurrerer i markedet. Det er imidlertid mange variabler som spiller inn.I neste kapittel skal vi se nærmere på noen ytelsesparametere som kan hjelpe deg med å ta de riktige valgene.

Ytelsesparametere

For å velge riktig fremdriftssystem er det viktig å ta hensyn til de ulike variablene eller egenskapene som er viktige for din bedrift/organisasjon. I lys av dette har vi skissert de syv viktigste ytelsesparameterne som du bør vurdere, uavhengig av fartøystype.

De syv kriteriene er

Økonomi
Miljø
Allsidighet
Pålitelighet
Sikkerhet
Tilpasningsevne
Komfort

Selv om ytelsesparametrene er de samme for alle fartøystyper, vil viktigheten av dem variere. En hurtigbåt som for eksempel skal gjøre 35 knop, må gjøre det et visst antall ganger hver dag. En yacht, derimot, kan også ha behov for å gå 35 knop.

Det er imidlertid ikke like viktig at den kan gjøre det hver dag i 12 timer. Med andre ord kan hurtigbåten og yachten ha samme krav til toppfart, men det er sannsynlig at drivstofføkonomien vil ha mye høyere prioritet for hurtigbåten.

Med andre ord kan hurtigbåten og yachten ha samme krav til toppfart, men det er sannsynlig at drivstofføkonomien vil ha mye høyere prioritet for hurtigbåten.

Et annet eksempel er et redningsfartøy som må kunne nå en destinasjon i løpet av kort tid og ha god manøvreringsevne. Samtidig må den kunne trekke en båt, og dermed ha et sterkt pullertrekk. Med andre ord trenger du en rask slepebåt.

Den må imidlertid ikke kunne utføre denne operasjonen hver eneste dag, men den må kunne gjøre det når det er behov for det.

Betydningen av hver parameter er også avhengig av drivstofftype. Ved bruk av fossilt drivstoff kan du fylle tanken nesten hvor som helst, i motsetning til batterier. Når du bruker batterier, reduseres energimengden du kan lagre dramatisk. I tillegg er det begrenset hvor du kan lade dem.

Dessuten tar det ikke minutter, men timer å lade batteriene. I tillegg tar batteriene opp plass, slik at du kan frakte/lagre mindre om bord - nyttelasten reduseres. Generelt sett er det ikke den optimale båten hvis du må fylle båten med energi i stedet for passasjerer.

For alle fartøyer er det spesielt viktig å redusere energiforbruket, og i fremtiden, når kostnadene for energi og utslipp forventes å øke, er det enda viktigere.

Økonomi

Det finnes to økonomiske hovedkategorier: Kapitalutgifter (CAPEX) og driftsutgifter (OPEX).

CAPEX refererer til midlene som brukes til å anskaffe og oppgradere fartøyet, mens OPEX er mer kortsiktige utgifter som kreves for å dekke de løpende driftskostnadene.

Den lengste perioden i et fartøys levetid er etter at det er tatt i bruk, og derfor vil OPEX over tid overstige CAPEX flere ganger. Følgelig kan en høyere CAPEX rettferdiggjøres hvis den kan redusere OPEX betydelig.

Når du skal optimalisere fartøyet ditt, er det avgjørende å se på hele fremdriftslinjen: motor, aksel, brakett, gir, ror, propell osv.

Hvis du for eksempel har en svært effektiv propell, kan du investere i en mindre motor - og dermed senke CAPEX. På samme måte, hvis du har et nullutslippsfartøy, kan du investere i det fremdriftssystemet som har høyest mulig virkningsgrad - og dermed redusere antall batteripakker som trengs, og dermed også vekten du må frakte

Batterier utgjør en stor del av CAPEX for hele fremdriftslinjen, og det er fornuftig å redusere behovet.

For å oppsummere: Målet med CAPEX bør alltid være å komme inn i en positiv designsirkel, og nøkkelen til å komme inn i den sirkelen er å sørge for at du har optimalisert fremdriftslinjen sammen med hele systemet og driftsprofilen. Med andre ord må du redusere energiforbruket så mye som mulig.

Hvordan du velger det beste fremdriftssystemet for båten din, er én ting. Men å sikre at du får mest mulig ut av dette valget og opererer på en måte som reduserer kostnadene, er en mye større utfordring. For å få til dette anbefales det å se utover den opprinnelige kostnaden for utstyret og fokusere på å gjøre driften så kostnadseffektiv som mulig.

Det er fire hovedkomponenter i driftskostnadene for ethvert fartøy, i prioritert rekkefølge:

Drivstoff (den klart største komponenten)
Lønn - Finansiering og forsikring
Vedlikehold

Investering i riktig fremdriftssystem kan først og fremst påvirke drivstoffkostnadene og vedlikeholdskostnadene. Alle reduserte kostnader her vil ha direkte innvirkning på bunnlinjen.

Miljø

Miljø og økonomi er sterkt knyttet sammen. Som nevnt ovenfor er drivstoffkostnadene en av de største komponentene i driftskostnadene.

For hurtiggående fartøyer kan de faktisk utgjøre så mye som 50 % av de totale driftskostnadene. Følgelig er det et enormt potensial for kostnadsbesparelser bare på dette området - og jo større flåten er, desto mer kan du spare. Når drivstofforbruket reduseres, reduseres også miljøavtrykket med samme prosentandel.

I dag er det en kollektiv streben mot nullutslipp, noe som fører til at prisen for å slippe ut CO2 og NOX øker for hvert år.

I tillegg innføres det stadig strengere reguleringer, og det er avgjørende å sørge for at du ikke setter et fartøy i drift uten at det oppfyller dagens miljøkrav og har evnen til å oppfylle fremtidige, strengere reguleringer.

Nøkkelen er ikke bare å bli så effektiv som mulig, men også å operere så smart som mulig. Når du har en utslippsfri motor, trenger du strøm. Denne elektrisiteten må komme fra en energikilde, for eksempel et batteri.

Utfordringen er å bruke så lite energi som mulig. Hvis du kan begrense energiforbruket, reduserer du også mengden energi du trenger å frakte med deg. Til gjengjeld sitter man igjen med en høyere nyttelast.

Det er også viktig å sørge for at fartøyet ikke har noe oljesøl. I tillegg til de miljømessige konsekvensene kan oljesøl få økonomiske konsekvenser i form av store bøter.

I tillegg spås det at støyforurensning vil få mer fokus i årene som kommer, og det anbefales derfor å velge et fremdriftssystem som gir mindre undervannsstøy.

Allsidighet

Allsidighet er en annen viktig faktor som bør vurderes når du går gjennom fartøyplanene dine. Jo flere funksjoner fartøyet har, desto bedre blir den opprinnelige investeringen. Noen fartøyer er kun designet for ett formål. Men hvis du klarer å gjøre det mer allsidig, kan det ha store fordeler.

For eksempel kan et fartøy som er energieffektivt i ulike, bredere driftsprofiler, gi deg mulighet til å få en rekke ulike oppdrag, og dermed gjøre deg svært konkurransedyktig. Med andre ord kan valget av propulsjoner gjøre deg mer fleksibel og sikre deg et økende antall kontrakter, og dermed reduseres tilbakebetalingstiden for investeringen.

Allsidighet/fleksibilitet er dessuten sterkt knyttet til utnyttelsesgraden. For eksempel øker kombinasjonen av både høyhastighetsegenskaper og store slepeegenskaper typen oppgaver du kan utføre. Med et effektivt fremdriftssystem kan du øke rekkevidden, redusere drivstofforbruket og kanskje også utnytte andre typer energikilder.

For SAR-fartøy er det spesielt viktig å fokusere på å sikre en kombinasjon av høy hastighet og høy trekkraft. Variasjon i nyttelast er viktigere for hurtigbåter som frakter passasjerer, og for arbeidsbåter i vindmølleparker, som trenger fleksibilitet for å kunne opprettholde hastigheten med høy nyttelast.

Pålitelighet

Pålitelighet handler om å være egnet for formålet og ha riktig utstyr til å gjøre jobben. Dette må sikres allerede i den tidligste designfasen av fartøyet, når de operasjonelle profilene og egenskapene blir bestemt.

Mer spesifikt handler det også om å sørge for at utstyret vedlikeholdes på riktig måte, og at det fungerer optimalt uten å bryte sammen.

Nøkkelordet her er forutsigbarhet - utstyret skal kunne fungere effektivt - alltid.

Sikkerhet

Sikkerhet er svært viktig for kundene, og de blir målt på det. Man kan også si at alle ønsker å få en god natts søvn uten å bekymre seg for at mannskapet eller kundene skal komme ut for en ulykke på grunn av driften.

Fremdriftssystemet påvirker sikkerheten på ulike måter:

Utstyrets sikkerhet
Utstyret er pålitelig og går ikke i stykker og forårsaker ulykker.
Sikkerheten til hele fartøyet
Hva er lengden på krasjstoppen? Hvor raskt kan du stoppe fartøyet når du kjører i full fart? Hvordan er reaksjonsevnen ved en unnamanøver? Hvordan er styre-/stoppevnen hvis systemet plutselig faller ut?
Redundans
Flere drivlinjer, separate kontroller og energikilder øker redundansen, og reduserer risikoen for at fartøyet ikke kan håndteres.
Kvalitet og pålitelighet
Alle større propulsorsystemer har sine fordeler og ulemper - men generelt sett er alle dagens systemer gode på dette området.

Tilpasningsevne

Det har blitt stadig viktigere at fartøyene er enkle å tilpasse. På grunn av den nylige utviklingen av nye energikilder og ny teknologi anbefales det å investere i utstyr som kan tilpasses de neste 20 årene.

Spesielt hvis du har et fartøy som går på diesel, er det lurt å investere i systemer som i fremtiden kan operere på nye energikilder, med høy effektivitet. På den måten sikrer du at investeringen holder i mange år. Å redusere energiforbruket vil alltid være et godt valg.

Komfort

Fremdriftssystemet er ansvarlig for to elementer som forstyrrer passasjerenes komfort: Propellindusert støy og vibrasjoner. Støy og vibrasjoner er nært knyttet til hverandre og kan i noen tilfeller være ganske synlige.

Det er mulig å sikre et lavt nivå av begge disse kategoriene ved å optimalisere fremdriftssystemene i designfasen. Det er alltid mulig å optimalisere systemene sammen med skrogformen med dette i tankene.

Redusert støy og vibrasjoner fra fremdriftssystemet, inkludert motorer og eksos, er spesielt viktig for passasjerfartøyer, for eksempel hurtigbåter, turist-/sightseeingfartøyer og yachter.

Manøvrerbarhet

Manøvrerbarhet handler om hvor godt du kan håndtere fartøyet ditt. Hvordan er for eksempel reaksjonsevnen når du legger til kai? At fartøyet er lett å manøvrere eller styre mens det er i bevegelse, er avgjørende for fartøyets/operasjonens samlede ytelse.

For fartøy som har flere anløp i tøffe værforhold, som for eksempel vindmølleparker, er dette kriteriet avgjørende. I tillegg kan manøvreringsevnen påvirke andre aspekter ved en operasjon, for eksempel tidsbruk og drivstofforbruk. Hvis du har en hurtigbåt som legger til kai flere ganger hver eneste dag, kan bedre manøvreringsevne redusere tiden du bruker på hvert stopp. Og dermed kan du redusere hastigheten på ruten - og spare drivstoff.

Konklusjon

Vi har nå guidet deg gjennom syv viktige parametere for å hjelpe deg med å gjennomgå ditt nåværende fremdriftssystem og identifisere forbedringsområder.

Husk at hvert fartøy er unikt. For å kunne designe et fartøy som er optimalisert for den spesifikke driftsprofilen, anbefaler vi derfor at du begynner med å identifisere hvilke av de sju parameterne som er mest avgjørende for at fartøyet ditt skal lykkes med driften.

Hvis du ønsker å gå dypere, anbefaler vi at du leser vår andre artikkel: "Manøvrering i fremdriftsjungelen". Denne guiden beskriver styrker og svakheter ved de tre vanligste typene fremdriftssystemer og gir noen generelle anbefalinger om hvilke aspekter som bør prioriteres, basert på typiske driftsprofiler.

Slik gjennomfører du en prestasjonsgjennomgang på fartøyet ditt

Innholdsfortegnelse

Publikum